Stein Torleif Bjella kom i ny og stilig røykalaksrosa dress og spilte for en fullsatt sal på Byscenen. Det var selvfølgelig mange i hovedmålgruppa der – vi snart voksne menn med smådystert syn på livet og en hang til melankoli. Men det var også mange ungdommer, til og med jenter, som hadde møtt opp. Depresjonen har tydeligvis appell langt utover i folkedypet.

Bjella stilte med lengre hår og skjegg enn noen gang. Det skal være usagt om det har noen sammenheng med introduksjonen av en av de nye sangene; “Det skjer noko når du oppdagar at hunden er din beste venn”. de nye sangene gir forøvrig ingen grunn til å frykte at den neste plata blir noe annet enn et nytt svartsynt mesterverk.

Sammen med de eminente innegubbene Geir Sundstøl og Eirik Øien ble det en konsert fullstendig uten dødpunkter, med tilløp til allsang både på vers og refreng. Stein Torleif Bjella er blant de få artistene som ikke gir ut annet enn udødelige klassikere.

Jeg kommer til å møte opp på Bjellakonserter til jeg en vakker dag vinner fruktkorga. Håper det blir lenge til.

Edit: Ett av bildene av heidersmannen sjøl ble faktisk innkjøpt av TONO. De trengte å pynte opp lokalene med noe fint.