Jeg har fleipa et par ganger med å spørre jazzentusiasten Bent Sæther om når vi får se Motorpsycho som akustisk jazztrio. Det kan jeg slutte med no – denne konserten med Maria Kannegaard trio har vist hvordan det konseptet i aller beste fall kunne ha utartet seg.
Makan til øs, energi og trøkk! Ole Morten Vågan, som hadde reparert fingrene med superlim etter gårsdagens utblåsning med Gard Nilssen, måtte snart innse at reparasjonene ikke holdt i det hele tatt. Små søte melodiske tema ble sakte bygget opp og kvernet rundt og rundt til de helt store høyder. Gang etter gang. Her var det helt umulig å ikke bli revet helt med. Dronejazz – er det begrep?