Denne uka har symposiet The Virtuoso Listener, om lyd og lytting, foregått. Jeg rakk å få med meg hele det interessante programmet på lørdagen, og ikke minst den store finalekonserten med 20-årsjubilantene Supersilent. Kjennemerket er abstrakte og fritt improviserte lydlandskaper som som bygger seg opp fra det forsiktige til de virkelige store høyder, og ikke minst volum. Det vibrerte såpass at ting begynte å løsne fra taket underveis.
Vanligvis trekker friimpro-konserter en håndfull publikummere og varer kanskje en times tid. På Dokkhuset var det enkelte som måtte stå, og vi fikk to timer med drøyt bra musikk, og Pekka Stokkes helt spesielle lysshow. Og det var vel ingen i salen som angra på ha tatt turen denne kvelden.