Pstereos første dag i år var vel egentlig ikke så mye å juble for sånn rent musikalsk, ihvertfall ikke av det jeg klarte å få med meg. Jo Sverre fikk den litt utakknemlige oppgave å prøve å dra igang publikum en tidlig torsdags ettermiddag. Så kom kveldens høydepunkt med én gang – Fantastic Negrito. En fabelaktig scenepersonlighet. Bare så synd at publikum ikke var våkne ennå, og ikke var med på notene i det hele tatt. Aiming for Enrike var veldig bra, men ble litt ensformige i lengden. Det kunne ha gjort seg med litt mer dynamikk.
Janove dro med seg publikum med klassiske virkemidler og poseringer. Om målet med å droppe Kaizers til fordel for et nytt band var å skape noe annet så har det feila. Det er samme musikken med et glattere lydbilde, dog mer levende enn sist jeg så dem.
Shame – engelske 19-åringer med bra låter. Og hvem har gitt Phantogram forståelsen av at det på noen måte skulle være en god idé å sette halve bandet oppe på ei 4 meter høy kasse? Det hjalp heller ikke med kjedelig musikk. Da heller Cymbals Eat Guitars – massevis av trøkk og energi. Skikkelig rock med attityd.
Torsdagens headlinere var Alt-J – indierockband med to digre semitrailere med utstyr (hehh?). En lysrigg som sørget for at de tre musikerne ble godt isolert fra hverandre. Det var kanskje derfor konserten hørtes ut som en uinspirert avspilling av ei plate. De var da heller ikke særlig interesserte i å ha kontakt med publikum så det ble liksom ikke det helt store. Nei, om Fantastic Negrito hadde fått spille sist så kunne det kanskje ha blitt den kongeavslutninga vi ikke fikk denne kvelden.