Knappe to år etter at Swans spilte på Blæst, under Jazzfest(!), er de tilbake igjen, denne gangen på Byscenen. Og som sist har Michael Gira full kontroll med alt som skjer på scena. Han står like mye vendt mot bandet og dirigerer som han er vendt mot publikum. Lite publikumsfrieri med andre ord. Når han innimellom snur seg mot publikum er det for å nærmest messe fram sine kryptisk tekster. Og musikken er hypnotisk monumentalt og majestetisk, og ikke minst høy – Det ble et par små pauser mitt i konserten mens bassamp og kabinett i tur og orden brant ut og måtte skiftes. Fem låter, to og en halv time – bedre blir det ikke.
Dette er vistnok den siste turnéen med denne utgaven av bandet, så vi får bare drømme om at de en gang kommer tilbake igjen i en ny inkarnasjon.

Jeg fant et opptak fra ifjor av åpningslåta The Knot – for de som var der og vil mimre litt, eller få en liten idé om hva greia er (husk å skru opp lyden så høyt at høyttalerne popper ut).