Ola Kvernbergs Steamdome var et av høydepunktene for meg på Jazzfest, så no var spørsmålet om det ville bli enda bedre på Moldejazz? Bedre spilt kanskje, men jeg savna den entusiastiske  og veldig svette stemninga blant publikum fra konserten på Blæst, hvor det ble ekstremt varmt og fuktig etterhvert. På scena var derimot alt som det skulle være, sjøl om de – tydeligvis i mangel på jungelplanter i Molde – hadde pynta med plastjuletrær. Jeg ser stadig referanse til spaghettiwestern og Ennio Morricone i beskrivelser av dette verket, men for meg minner det til tider mer om Talking Heads på det mest tropiske, spesielt med den fantastiske og ultratighte rytmeseksjonen som sitter midt på scena her. Spent på om denne energien er mulig å overføre til plate.