Siden jeg så Shining første gang har det vært utskiftninger i bandet, det er bare Munkeby sjøl igjen av den opprinnelige besetninga. Men musikken er den samme, dette er et enevelde hvor sjefen har full styring fra A til Å. Og Blæst må være favorittscena til Shining i Trondheim – dette er fjerde gangen jeg ser dem akkurat her. Det er i grunnen ikke så rart; sammen med Moskus Bar er Blæst den mest intime scena i byen – ikke noe gjerde som stenger publikum unna, og ikke høyere enn den må være. For en som liker så tett kontakt med publikum som Munkeby helt tydelig gjør så må dette være det perfekte stedet.
Vi fikk servert de aller fleste sangene fra den siste plata, som – om det er lov å si det – er en aldri så liten opptur fra den noe monotone One One One. Til og med en liten ballade inni der, og det var jo noe nytt. Betryggende nok ikke av kassegitar-ved-leirbålet-typen ennå. I tillegg kom alle de gode gamle slagerne vi liker å høre. Den eneste som manglet var det tradisjonelle avslutningsnummeret 21st Century Schizoid Man, men det er kanskje like greit nå når King Crimson er på veien og spiller den definitive versjonen sjøl.
Så er det bare å glede seg til neste gang, får bare håpe det ikke blir så lenge til.