Vanligvis når man hører på musikk så er tekstene bare noe krydder på musikken for at voklaisten skal ha noe å holde på med. Stein Torleif Bjellas tekster derimot treffer oss innegubber midt i hjerterota – så det nesten gjør vondt i mellom humringa over den lune humoren han har pakka det hele inn i.
Før konserten traff jeg en svenske utafor Byscenen som lurte på hva det var slags konsert som skulle være der. Etter at jeg hadde forsøkt å forklare etter best evne for en som ikke ante hvem Bjella er, sa han – “En norsk Cornelis da?”. Ja noe sånt.