Når man leser plateanmeldelser for Needlepoints plater hagler det med referanser til 60- og 70-tallslegender fra Pink Floyd og Soft Machine til Camel og Caravan. Sjøl sier de at de beveger seg i grenselandet mellom jazz og rock.
Jeg hørte masse klassiske progreferanser, men fremfor alt et fenomenalt band med bunnsolide låter og en groove som henger igjen langt ut i natta. Og med de feite hammondkorene som David Wallumrød sendte ut gjennom sitt Lesliekabinett på toppen er det bare å ønske dem tilbake snarest.