Årets første konsert var også mitt første møte med Erlend Ropstad. Han har vært nominert til spellemannpris opptil flere ganger og konserten på Dokkhuset var starten på releaseturnéen for det 7. albumet hans, som kom like før jul. Jeg rakk såvidt å høre igjennom plata en gang før konserten, og kan rapportere at det gikk adskillig villere og hardere for seg på scena enn på plate – sånn som det skal være.
Jeg mente jeg hørte noen Thåströmske vibber innimellom, og det er jo bare en god ting. Og til tider tok det fullstendig av i et inferno på beste Crazy Horse-vis.
Lista er lagt høyt og godt for konsertåret 2018.