I februar i fjor kjørte ballettkompaniet Carte Blanche en serie forestillinger i Bergen og Oslo med improvisert dans og musikk sammen med forskjellige artister, blant andre Motorpsycho. Denne uka var det tid for gjenvisitt med Motorpsycho, for anledningen forsterka med Reine Fiske på Synth, gjennom to forestillinger på Trøndelag teater. Én times forestilling hvor dansere og musikere skal improvisere opp mot hverandre. Det starta veldig stillferdig med et stillferdig abstrakt lydlandskap, mens de første danserne forsiktig begynte å bevege seg utover gulvet. Det hele utviklet seg organisk utover i forestillinga og det tok vel rundt 20 minutter ut i forestillinga før bandet var en liten tur innom en av sine store klassikere – Un chien d’espace. Det tok imidlertid bare et par minutter før de satte kursen ut mot det ytre rom igjen. Både musikk og dans er jo ubeskrivelig, men de var en interessant aksellerasjon opp til Warp Speed hvor man nesten kunne få inntrykk av at de spilte fortere og fortere for å se hvor langt de kunne drive danserne. Nesten hele resten av den timelange forestillinga besto av improvisasjon. Det var ikke før det var nesten helt slutt at vi fikk et par takter fra Un chien igjen, før det hele fadet ut i stillheten.
En herlig avveksling fra de “vanlige” konsertene med Motorpsycho. Og det er ingen hemmelighet at bandet også elsker å utfordre seg sjøl med å gjøre andre ting enn de vanlige studio/plate/turné-rundene. Vi har vel ikke sett så mye impro fra Motorpsycho siden de var på turné sammen med Supersilent i 2010.

Det var fotoforbud på teatret, og det må man jo respektere (ihvertfall nesten – jeg stjal et kjapt bilde likevel og kan bare håpe på tilgivelse). Men i forbindelse med forestillingene i fjor lagde NRK en reportasje om konseptet. Den kan sees på NRK.no og der kan man se litt av både musikk og dans.