Dette var en av konsertene som man bare måtte ha med seg. Motorpsycho mista verdens beste trommis – Kenneth Kapstad – i fjor, men var så heldige å få inn verdens beste trommis – Tomas Järmyr – som erstatter. Snah fortalte i forrige uka at tyngdepunktet i bandet hadde forskøvet seg kraftig da Tomas kom inn så jeg var veldig spent på hvordan det ville utarte seg i praksis.
Det første som slo meg var den voldsomme trøkket i bandet. Kan ikke huske å ha sett dem med så mye energi , og bare glisende fjes rundt hele scena – her var det ny kjærlighet på gang. Og Tomas har en helt annen tilnærming til stoffet en Kenneth som gir mer åpent rom til de to andre å boltre seg og improvisere i – kanskje det har blitt litt mer jazz? Det er tross alt tre jazzmusikere i toppklasse vi snakker om her – sjøl om bare Tomas har papir på det.
Neste spenningspunkt var de nye sangene, som jeg hadde hørt positive ting om fra den plutselige øvingskonserten de spilte for et par uker siden i Lobbyen. Og joda! vi fikk fire nye sanger – klassisk Motorpsychodelisk hardprog rett i fleisen. Ingen grunn til bekymring der heller.
Plata kommer vist sånn ca september, og så er det vel bare å glede seg til årets julekonsert igjen. Da har de vært på en lengre Europaturné på høsten og samspillet sitter sikkert enda bedre enn det allerede gjør.

Og bursdagskaka til Tomas var utrolig god – takk! Går det an å få oppskrifta?