Mens alle de andre dro til Byscenen denne kvelden for å se Sivert Høyem dro jeg først og fremst for å se igjen Luke Elliot, som overbeviste stort på Pstereo tidligere i høst. Denne gangen stilte han uten band, og det er sikkert en ekstra utfordring. Det virker liksom enklere å slå igjennom lydmuren når du har et, som det var på Pstereo, fantastisk band i ryggen. Men, ingen fare, han fanga oppmerksomheta til publikum med sin personlighet og sanger som bare er veldig bra – enten de spilles med fullt band eller bare på kassegitar eller piano.