Etter at Dødsengel hadde framført sitt mørke budskap, og metallfansen hadde gått heim, var klart for del 3 av markeringa av de 666 år siden svartedauen, og Tusmørke sin tur til å dra oss inn i natta. Dette har jeg gleda meg til lenge.
Ikke mindre teatralske enn Dødsengel, men med en stor dose sjølironi gikk de på scena og framførte sine dystermuntre middelalderballader om drager og sånt. Med bass, trommer, tverrfløyte, og dreielire (aka middelaldersynth), godt støtta av keyboards – var lydbildet noen annerledes enn man er vant til. Ja, takk!
De hadde på forhånd lova å spille lenge, og de ga seg ikke før nærmere kvart på to, etter å ha avslutta med en egen spesialskrevet suite om svartedauen. Vi får håpe at denne kommer ut på plate etterhvert også.

La det ihvertfall ikke gå 666 år til før Tusmørke besøker byen igjen.